To måter å øve på, og hvorfor valget betyr noe
Når et team skal bli tryggere foran kamera, kommer spørsmålet om øving ganske raskt. Skal alle møtes i samme rom, spille inn etter tur og se opptakene sammen? Eller skal hver deltaker øve for seg selv, sende inn opptaket og få skriftlige råd i etterkant? Begge deler kan fungere, men de gir ulike erfaringer, og valget påvirker hva deltakerne faktisk tar med seg.
Jeg har ledet øving og tilbakemelding for bedriftsteam siden 2018, og har sett begge modellene i bruk. I denne teksten sammenligner jeg dem ærlig, uten å late som at den ene er best i alle situasjoner. Til slutt sier jeg hva jeg anbefaler de fleste, og hvorfor.
Utgangspunktet er enkelt: en kort presentasjon, spilt inn av deltakeren selv, sett på igjen og kommentert med konkrete råd. Det er selve kjernen i øving og tilbakemelding. Spørsmålet er bare hvor, når og sammen med hvem opptaket ses.
Samlet øving i liten gruppe
I samlet øving møtes deltakerne i et rom med kamera på stativ. Hver spiller inn en kort presentasjon på ett til to minutter, og gruppen ser opptaket sammen på en skjerm. Fordelen er tempoet. Du får svar med en gang, mens opplevelsen av å stå foran linsen fortsatt sitter i kroppen, og du kan prøve på nytt umiddelbart med rådet friskt i minnet.
Gruppen gjør også noe uventet: du ser de andre gjøre de samme tingene du selv gjør. Den som tror hun er den eneste som ser bort fra linsen, oppdager at alle gjør det i starten. Det tar bort mye av det ubehaget mange kjenner ved å se seg selv på skjerm.
Ulempen er at noen kvier seg for å bli sett på av kolleger. Den første runden kan bli stiv, og de som snakker minst i vanlige møter, kan bli sittende lenge med nervene. En erfaren instruktør må sørge for at tilbakemeldingen holder seg til det som kan forbedres, ikke til personen.
- Rask tilbakemelding mens opplevelsen er fersk
- Du ser at andre sliter med det samme
- Krever at alle kan møtes samtidig
- Kan oppleves ubehagelig for de mest tilbakeholdne
Individuell øving med opptak som deles etterpå
I den andre modellen spiller hver deltaker inn presentasjonen for seg selv, i eget tempo og på eget kontor. Opptaket sendes til instruktøren, som svarer med skriftlige og konkrete råd. Det passer godt for team som er spredt på flere steder, eller der timeplanen gjør det vanskelig å samle alle på samme tidspunkt.
Den største fordelen er roen. Du kan ta opp flere ganger uten publikum, og velge den versjonen du vil vise frem. For noen er det nettopp dette som gjør at de tør å komme i gang i det hele tatt.
Svakheten er at tilbakemeldingen kommer med forsinkelse. Når rådet kommer to dager senere, har du glemt hvordan det føltes å stå der, og det er vanskeligere å knytte rådet til en konkret bevegelse eller et bestemt øyeblikk. Dessuten faller den gjensidige læringen bort: du ser ikke hva de andre strever med, og mister bekreftelsen på at utfordringene er felles.
- Rolig tempo og mulighet til å ta opp på nytt
- Fungerer for team på flere steder
- Tilbakemeldingen kommer med forsinkelse
- Ingen læring av å se kollegenes opptak
Hva som skiller dem i praksis
Forskjellen handler mindre om teknikk og mer om hva som skjer med deltakerne. I samlet øving bygges trygghet gjennom felles erfaring. I individuell øving bygges den gjennom kontroll over egen situasjon. Begge deler er verdifullt, men de virker på ulike typer usikkerhet.
Den som er redd for å gjøre feil foran andre, får mest ut av å starte alene. Den som tenker for mye på seg selv og trenger å se at det går bra, får mest ut av gruppen. De fleste bedriftsteam har begge typene, og det er derfor valget ikke er opplagt.
Et praktisk moment er også tid. Samlet øving krever at noen setter av en halv dag og finner et rom med brukbar lyd. Individuell øving krever bare et rolig sted og en enkel kamera, men stiller større krav til at instruktøren gir nyttige svar på skrift, noe som tar tid å formulere godt.
Min anbefaling: begynn alene, avslutt sammen
Min anbefaling til de fleste team er en kombinasjon. La hver deltaker først spille inn et kort opptak alene og se det selv, uten andre til stede. Det tar bort den første skrekken og gir deg et eget utgangspunkt å jobbe fra. Deretter samles gruppen for felles gjennomsyn, der opptakene ses sammen og rådene gis med en gang.
Rekkefølgen er viktig. Den som kommer til gruppen med et opptak hun allerede har sett selv, er mindre sårbar og mer åpen for råd. Hun vet hva hun vil spørre om, og hun har allerede lagt merke til de verste stedene.
Er teamet spredt, eller er det vanskelig å samle alle, kan individuell øving stå på egne ben. Da bør svarene fra instruktøren være konkrete og knyttet til tidspunkt i opptaket, ikke generelle ros og råd. Det er forskjellen på en tilbakemelding du kan bruke, og en du bare leser.
- Første runde alene, uten publikum
- Andre runde i gruppe med felles gjennomsyn
- For spredte team: individuelle svar knyttet til tidspunkt i opptaket
Slik kommer du i gang uansett modell
Uansett hvilken vei dere velger, hold opptakene korte. Ett til to minutter er nok til å se tempo, blikk og holdning. Lengre opptak gjør bare tilbakemeldingen uskarp, fordi det blir for mye å kommentere på en gang.
Velg også ett punkt per runde. Hvis du vil forbedre tempoet, la alt annet ligge. Neste opptak handler kanskje om blikket mot linsen. Deltakere som prøver å rette på alt samtidig, ender ofte med å rette på ingenting.
Til slutt: se opptaket to ganger. Første gang uten å dømme, bare for å venne deg til å se deg selv. Andre gang med blyant i hånden. Det er under den andre visningen du oppdager det du faktisk kan endre, og det er der øvingen begynner å gi resultat.
Samlet øving gir rask tilbakemelding og trygghet gjennom felles erfaring. Individuell øving gir ro og passer for spredte team. For de fleste anbefaler jeg å starte alene med et kort opptak og deretter samles for felles gjennomsyn, slik at rådene treffer en deltaker som allerede kjenner seg selv på skjerm. Hold opptakene korte, velg ett punkt om gangen, og se hvert opptak minst to ganger.