Start med hva som faktisk skurrer i dag
Mange team sier at de vil snakke saktere, men har aldri hørt seg selv i et opptak. Det første punktet på sjekklisten er derfor å finne ut hva som er problemet. Spill inn tre minutter fra et vanlig videomøte og lytt til det i ro og mak. Er tempoet jevnt for raskt, eller blir det raskt bare når du er usikker? Mangler det pauser mellom poengene, eller trekker setningene seg ut mot slutten?
Skriv ned to eller tre konkrete observasjoner før du kontakter noen. Det gjør det mye enklere å vurdere om et kurs treffer. Et opplegg som skal hjelpe deg med tempo og pauser bør kunne ta utgangspunkt i akkurat de tingene, og ikke bare gi generelle råd om å puste rolig.
Be gjerne en kollega høre på samme opptak. Det som føles tydelig for deg, kan oppleves som hastig for en annen, og omvendt. Når to personer peker på de samme tre stedene, har dere et godt utgangspunkt for å sette et mål som er realistisk.
- Spill inn et vanlig møteinnlegg og hør på det
- Notér hvor tempoet øker og hvor pausene uteblir
- Be en kollega lytte uavhengig av deg
Er målet tydelig nok til å kunne måles?
Et godt mål om tempo og pauser er knyttet til en situasjon. Du kan for eksempel ønske å holde en tre minutters statusoppdatering uten å hoppe over poeng, eller å gi en kort introduksjon på video der tilhørerne rekker å henge med. Slike mål lar seg sjekke i et nytt opptak etter øving.
Vær forsiktig med mål som handler om å høres ut som noen andre. Talehastighet er personlig, og et tempo som fungerer for én, kan virke kunstig for en annen. Det som kan trenes, er bevissthet om eget mønster og noen enkle grep for å justere det.
Spør også hva som er forventet av deltakerne mellom øktene. Noen små øvelser på egen hånd, for eksempel å lese et avsnitt høyt med bevisste pauser, gir mer enn en lang økt uten oppfølging. Sjekk at opplegget sier noe om hva du må sette av tid til, slik at forventningene er realistiske fra start.
- Knytt målet til en konkret presentasjon
- Unngå mål om å høres ut som en annen
- Avklar hvor mye egen øving som forventes
Hvordan øves pust og pauser i praksis?
Pauser handler like mye om pust som om disiplin. Sjekk at opplegget har øvelser der du faktisk merker forskjellen: å puste ut før en ny setning, å la en tanke stå et sekund før du går videre, og å la blikket hvile i linsen mens du venter. Uten slike øvelser blir pauser bare noe man vet at man bør bruke.
Spør om øvingene gjøres på kamera. Det er ofte først når du ser opptaket at du oppdager at en pause som føltes lang, bare var et lite åndedrag. Omvendt kan en pause som kjentes naturlig, virke som et brudd på en skjerm. Øving foran kamera gir deg dette målet.
Se også etter variasjon i øvelsene. Lesing av en kort tekst, fri tale om et kjent tema og en forberedt presentasjon trener litt ulike muskler. Et opplegg som bare bruker én av dem, gir et smalere resultat enn du kanskje trenger.
- Øvelser som kobler pust og pause
- Øving som spilles inn og ses på
- Både lesing, fri tale og forberedt innlegg
Hva slags tilbakemelding får dere underveis?
Tilbakemelding er den delen som ofte avgjør om kurset hjelper. Spør hvor mange som deltar i hver gruppe og hvor mye tid hver enkelt får. I en liten gruppe kan instruktøren peke på detaljer, for eksempel at du øker tempoet de siste ti sekundene av hvert avsnitt, mens en stor gruppe bare får generelle kommentarer.
Se på hvordan rådene formuleres. Gode råd er konkrete og mulige å prøve neste gang: legg inn en pause etter tallene, senk tempoet i innledningen, la siste setning få være alene. Vage kommentarer som mer driv eller mer ro er vanskelige å gjøre noe med.
Spør også om deltakerne ser hverandres opptak. Å se hvordan andre løser det samme, gir ideer, og det gjør det lettere å se egne mønstre. Samtidig bør det være rom for å si fra hvis noen foretrekker å få tilbakemelding i en mindre setting.
- Gruppestørrelse og tid per deltaker
- Konkrete råd som kan prøves med en gang
- Felles gjennomgang av opptak
Passer opplegget til hverdagen i teamet?
Til slutt er det praktiske. Presenterer teamet mest i videomøter, i innspilte oppdateringer eller i begge deler? Tempoet som fungerer i en liten videosamtale, er ikke alltid det samme som i et opptak til hele organisasjonen. Sjekk at øvelsene speiler situasjonene dere faktisk står i.
Tenk også på når kurset legges. Midt i høsten er mange travle med planlegging og budsjett, og da hjelper det med korte, avgrensede økter fremfor én lang dag. Spør hva som er mulig, og vær ærlig om hvor mye tid teamet har.
Husk at ingen kan love bestemte resultater. Det du kan forvente, er økt bevissthet og noen verktøy du kan øve videre med. Hvis et opplegg lover mer enn det, er det grunn til å stille flere spørsmål før du bestemmer deg.
- Match øvelsene med dine vanlige situasjoner
- Velg et tidspunkt som passer arbeidsmengden
- Vær skeptisk til store løfter om resultat
Spørsmål du kan ta med i samtalen
Før du tar kontakt, kan du samle spørsmålene i en kort liste. Det gjør samtalen mer konkret, og du får lettere sammenlignet svarene hvis du ser på flere alternativer. Skriv også ned hva du ønsker at teamet skal kunne gjøre annerledes etter kurset, med dine egne ord.
Spør hvem som leder øktene, og hva de har jobbet med tidligere. Be om å få vite hva som ligger i opplegget og hva som ikke gjør det, slik at du unngår overraskelser. Det er helt vanlig å stille slike spørsmål, og et seriøst opplegg tar dem imot uten problemer.
Ta deg tid til å sove på det. Talehastighet og pauser er ikke noe som må løses i morgen, og et gjennomtenkt valg gir bedre utbytte enn et raskt. Når du har svarene og målene på papiret, er det ofte tydelig hva som passer.
- Hva skal teamet gjøre annerledes etterpå?
- Hva er med i opplegget, og hva er ikke?
- Hvem leder øktene?
Et godt valg om trening i talehastighet og pauser starter med et ærlig bilde av hvordan dere snakker i dag, et mål som kan sjekkes i et nytt opptak, øvelser på kamera og tilbakemelding som er konkret. Gå gjennom punktene i ro og mak, og snakk med flere før du bestemmer deg. Har du spørsmål underveis, kan du ta kontakt via skjemaet på kontaktsiden.