Start med én liten, avgrenset oppgave
Den vanligste feilen er å spille inn for mye. Velg en presentasjon på cirka to minutter, for eksempel en statusoppdatering, en kort produktforklaring eller en hilsen til et nytt prosjektteam. Da blir opptaket lett å se på flere ganger, og dere rekker å kommentere det før konsentrasjonen daler.
Bestem på forhånd hva øvelsen skal handle om. Skal dere se på hvor lenge blikket holder seg i linsen, eller på tempoet i åpningen? Når dere bare velger ett eller to fokuspunkter, blir tilbakemeldingen enklere å gi og enklere å ta imot, og den som presenterer slipper å forholde seg til ti ting på en gang.
Skriv gjerne ned noen stikkord, ikke et helt manus. Stikkordene gjør at du snakker til kameraet i stedet for å lese opp, og det er nettopp denne forskjellen dere vil se tydelig når dere spiller av opptaket.
- To minutter er nok for én øvelse
- Velg ett til to fokuspunkter før dere trykker på opptak
- Bruk stikkord, ikke ferdig skrevet tekst
Sett opp opptaket så det ligner virkeligheten
Øvelsen gir mest når oppsettet er likt det dere bruker i vanlige videomøter eller opptak. Bruk samme kamera, samme avstand og samme stol eller stående posisjon. Sjekk at lyset kommer forfra eller fra siden, og at bakgrunnen er rolig. Små justeringer her gjør at funnene kan overføres direkte til arbeidshverdagen.
Plasser kameraet i øyehøyde. Står det for lavt, ser du ned i linsen og får et uvant bildeutsnitt, og da handler tilbakemeldingen mer om vinkelen enn om presentasjonen. Gjør en kort prøve på ti sekunder først, og se at både bilde og lyd fungerer.
Lyd blir ofte glemt. Si noen setninger og hør etter om stemmen er klar og om romklangen forstyrrer. Hvis dere bruker en enkel klippmikrofon, sjekk at den sitter stødig og ikke gnir mot klærne.
Se opptaket sammen, første gang uten å si noe
Første gjennomgang bør skje i stillhet. La alle se hele opptaket uten å avbryte, og skriv ned hva som slår dere. Det hindrer at den første som snakker styrer hva alle andre mener, og det gir flere ulike observasjoner å samle inn bagefter.
Den som presenterte, får snakke først, og da bare om det hen selv la merke til. De fleste oppdager mye selv: at blikket vandret, at tempoet økte mot slutten, eller at hendene ble stive. Dette er ofte mer virkningsfullt enn råd utenfra, fordi det er en erkjennelse og ikke en kritikk.
Etterpå spiller dere av opptaket en gang til, nå med lyden av. Mange legger først merke til gester og blikk når de slipper å følge innholdet. Stopp gjerne på bestemte punkter og diskuter det dere ser, i stedet for å snakke generelt om inntrykk.
- Første visning uten kommentarer
- Den som presenterer, snakker først
- Andre visning, stopp ved konkrete øyeblikk
Gi tilbakemelding som kan brukes neste gang
God tilbakemelding er konkret og knyttet til noe synlig eller hørbart. I stedet for «du virket usikker» kan du si «i åpningen så du ned på notatene tre ganger før du løftet blikket». Det beskriver hva som skjedde, og det gir den som presenterer noe å gjøre noe med.
Hold dere til én ting som fungerte og én ting som kan endres. Den første forteller hva som bør bevares, og den andre gir en tydelig retning. Mer enn to råd blir fort til støy, og da er det vanskelig å huske noe av det når neste opptak skal gjøres.
Formuler rådet som en handling, ikke en egenskap. «Ta en pause etter første setning» er lettere å følge enn «vær roligere». Hvis noen i gruppen har lyst til å vise hvordan de ville gjort det, kan dere gjerne la dem prøve rett ved siden av.
- Beskriv det som skjedde, ikke det du synes om personen
- Én ting å beholde, én ting å endre
- Formuler rådet som en handling
Ta opp på nytt med ett enkelt mål
Læringen skjer først når dere gjør øvelsen om igjen. Spill inn samme presentasjon en gang til, og la den som presenterer velge ett konkret mål, for eksempel å holde blikket i linsen gjennom hele åpningen. Det andre opptaket skal ikke være perfekt, bare litt annerledes på det punktet dere valgte.
Sammenlign de to opptakene rett etter hverandre. Forskjellen er ofte tydeligere enn man forventer, og det gir motivasjon å se at en liten endring faktisk slår ut i bildet. Hvis ingenting har endret seg, er det også nyttig informasjon: da bør målet gjøres enklere eller deles opp.
Ikke gjør mer enn to eller tre runder samme dag. Etter det blir de fleste slitne, og opptakene blir verre i stedet for bedre. Det er bedre å komme tilbake en annen dag med et nytt mål enn å presse frem fremgang i én økt.
Gjør øvelsen til en fast vane i teamet
Små, regelmessige økter virker bedre enn én lang workshop. Sett av tjue til tretti minutter med jevne mellomrom, og la rollene gå på rundgang slik at alle både presenterer og gir tilbakemelding. Da blir det en vanlig del av samarbeidet og ikke noe som føles som en prøve.
Oppbevar opptakene på et sted bare teamet har tilgang til, og slett dem når øvelsen er over hvis dere ikke har en grunn til å beholde dem. Mange blir mer avslappet når de vet at opptaket ikke går videre til noen andre.
Skriv ned målene fra hver økt, slik at dere kan se utviklingen over tid. En kort liste i et felles dokument er nok. Når noen skal presentere i et viktig møte, kan de se tilbake på hva de har jobbet med og hva som fungerte.
- Tjue til tretti minutter er nok
- La alle ta begge rollene
- Slett opptakene når øvelsen er ferdig
En god opptaksøvelse er kort, har ett tydelig mål og avsluttes med et råd som kan brukes med en gang. Spill inn, se sammen, snakk konkret og prøv på nytt. Når teamet gjør dette jevnlig, blir kamera mindre fremmed, og tilbakemeldinger blir en naturlig del av hvordan dere forbereder dere til neste videomøte eller presentasjon.