Å spille inn for mye og se på for lite
Den vanligste feilen jeg møter er at teamet spiller inn mange lange opptak og så knapt ser noe av det. Det føles produktivt å trykke på opptaksknappen, men læringen skjer først når opptaket spilles av og noen peker på noe konkret. Et opptak som ligger urørt på en mappe lærer ingen noe.
Start heller med korte presentasjoner på ett til to minutter. Et kort opptak er lett å se gjennom flere ganger, og det er lettere å holde fast på én ting om gangen. I kursets øvingsøkter bruker vi bevisst korte opptak, slik at tiden går til tilbakemelding og ikke til venting.
Sett av minst like mye tid til gjennomsyn som til selve opptaket. Hvis du har ti minutter, bruk tre på å snakke og sju på å se og snakke om det dere så.
- Hold opptakene korte, gjerne under to minutter
- Sett av like mye tid til gjennomsyn som til opptak
- Se hvert opptak minst to ganger
Å prøve å rette alt på én gang
Når du ser deg selv på video for første gang, oppdager du ti ting samtidig: tempoet, blikket, hendene, ordene du gjentar. Fristen er å love bedring på alt til neste forsøk. Det fører nesten alltid til at ingenting blir bedre, fordi oppmerksomheten blir delt.
Velg ett punkt per runde. Kanskje er det at du ser inn i linsen mens du avslutter setninger, eller at du tar en pause før hovedpoenget. Gjør neste opptak med kun det i hodet, og se om det endret seg.
Etter tre eller fire runder med hvert sitt fokus har de fleste en merkbart roligere fremtoning. Det er den sakte, målrettede veien som holder, ikke den som prøver å fikse alt over én kveld.
- Ett fokuspunkt per opptak
- Skriv ned punktet før du trykker opptak
- Gå videre først når punktet sitter
Tilbakemelding som bare er ros eller bare er kritikk
I små grupper havner tilbakemeldingen ofte i ett av to spor. Enten sier alle at det var bra, og ingen lærer noe, eller så blir kommentarene så skarpe at deltakeren lukker seg. Begge deler stopper utviklingen, og begge deler skyldes at tilbakemeldingen er for vag.
Gode kommentarer peker på noe man kan se i opptaket og som kan gjøres annerledes. «Du så ned i notatene tre ganger i åpningen» er til mer hjelp enn «du virket usikker». Si også hva som fungerte, og vær like konkret der: «pausen før tallet gjorde at det ble stående».
Vi ber deltakerne først beskrive hva de ser, deretter si hva de ville prøvd neste gang. Den rekkefølgen holder tonen saklig og gir mottakeren noe å gjøre.
- Beskriv det du ser, ikke inntrykket du fikk
- Nevn én ting som fungerte og én å prøve
- Unngå ord som «bra» og «dårlig» alene
Dårlige opptaksforhold som tar oppmerksomheten
Noen ganger handler ikke tilbakemeldingen om presentasjonen i det hele tatt, fordi bildet er mørkt, lyden er hul eller kameraet står for lavt. Da diskuterer gruppen utstyret i stedet for fremføringen, og deltakeren får ikke noe ut av økten.
Ordne det grunnleggende før dere starter. Plasser kameraet i øyehøyde, sørg for at lyset kommer forfra og ikke bakfra, og gjør en kort lydtest. Det tar få minutter, og dere slipper å spille inn alt på nytt.
Dette trenger ikke være dyrt utstyr. Et enkelt oppsett som er likt hver gang gjør også at opptakene kan sammenlignes over tid, og det er nettopp sammenligningen som viser fremgang.
- Kamera i øyehøyde
- Lys forfra, ikke fra vinduet bak deg
- Kort lydtest før hver økt
Å sammenligne seg med andre i stedet for med seg selv
I en gruppe er det fristende å måle seg mot den som virker mest avslappet. Det gjør de fleste mer stive, og det gir ingen nyttig retning, siden to personer sjelden har samme styrker eller samme utgangspunkt.
Sammenlign heller ditt eget første opptak med det nyeste. Små endringer blir synlige når du ser dem side om side: færre fyllord, en roligere hånd, et blikk som holder lenger. Slike forskjeller er lette å overse i øyeblikket, men tydelige på video.
Be gruppen om å se på utviklingen hos hver enkelt, ikke på rangering. Da blir øvingen et trygt sted å prøve ting, og det er trygghet som gjør at folk faktisk tør å endre noe.
- Behold det første opptaket som utgangspunkt
- Se gamle og nye opptak side om side
- Snakk om endring, ikke om rangering
Å la øvingen stoppe etter kurset
En siste feil er å se på øving som noe som hører til en kursdag. Uten oppfølging flater vanene ut igjen i løpet av noen uker, og teamet er tilbake til gamle mønstre i neste videomøte.
Gjør det til en liten rutine. Et ukentlig opptak på ett minutt, sett sammen med en kollega i ti minutter, holder fokuset oppe. Velg et punkt dere jobber med, og bytt når det sitter.
Rutinen trenger ikke være stor for å virke. Det viktigste er at den er regelmessig og at noen faktisk ser på opptaket. Da fortsetter læringen i hverdagen, der presentasjonene egentlig skjer.
Øving på kamera gir mest når den er kort, konkret og gjentatt. Hold opptakene små, velg ett fokuspunkt, gi tilbakemelding som peker på noe synlig, ordne opptaksforholdene først og sammenlign deg med din egen utvikling. Så fortsetter du litt hver uke etter at kurset er over. Ingen av delene krever mye tid, men de krever at du faktisk ser på opptakene og snakker om dem sammen.